kritisk ukritisk

Navn:
Sted: Oslo, Norway

Jeg skriver om det jeg tenker på, lurer på, liker og ikke liker. Det går en del i kultur på forskjellig vis.

9.7.06

Jeg blogger ikke nå

Jeg må bare innse det og akseptere det. Jeg blogger ikke nå.

Solen steker og det er deilig i skyggen. Vinden suser i trekronene og lokker ut. Til et ullpledd på grønt gress. Til et cafebord med gylne halvlitere. Til vannet. Til venner.

Snart er det ferie og dagene blir late. Jeg kan ikke blogge nå.

Jeg skulle blant annet postet flere bilder av hvite smurf-lignende vesner med lilla eller grønne små tårer som er limt opp på Grünerløkka, jeg skulle svart Relax, som lurer på om jeg ikke ser at street-art og graffiti kan være griseri, med en skikkelig post og jeg skulle anbefalt "søte sovesau" til de som har småttiser å legge.

Det får vente.

Når jeg igjen får mer lyst til å skrive og dele enn å oppleve er nok sommeren på hell. Jeg håper jeg kan poste egne bilder av space invader fra Amsterdam og ellers annet snacks.

Hei så lenge!

6.7.06

Selvransakelse i sol

Jeg har blitt en av dem som sitter i skyggen og ser på alle kroppene som ligger og steker i sola i forskjellige nyanser av rosa og gyllent. Med lett avsky. Åh så forfengelige folk er...

Og jeg disser de som bader tidlig eller de som bader i det hele tatt. "Tøffingene" liksom... Jeg synes de er barnslige når de velter seg som små selunger i vannet, voksne folka.

Jeg skal gå i meg selv.

1) Grunnen til at jeg ikke soler meg er ikke at jeg ikke bryr meg om å bli brun. Jeg skulle gjerne vært lekkert bronsefarget fra topp til tå. Jeg har bare ikke forsonet meg med at kroppen blir eldre og trives bedre med knelange skjørt eller shorts enn en mini bikini. Så mye for forfengeligheten.

2) Grunnen til at jeg ikke bader er at jeg synes det er tøffere å framstå som blasert antibader enn å være med på leken. Det er både tøft og deilig å bade i kjølig vann! To ganger har jeg vært uti til nå i år og jeg ble sprudlende glad inni meg av å la kroppen gli gjennom vannet og sitte på en varm stein etterpå og la sola tørke vanndråpene på kroppen.

Slutte å tøffe seg og gjøre seg til nå, ut og leke i sola!

4.7.06

Bøker med syltetøyflekker er best

En brun pappeske fra barndomshjemmet måtte tømmes og fordeles mellom meg og min søster. Det skjer fra tid til annen når husets herre trenger mer plass.

Denne inneholdt bøker. Slitte deilige bøker med bretter, rifter, kulepennstreker og syltetøyflekker.

Med Småttisen som snart runder to i huset blir det mye lesing av barnebøker. Jakten på gode barnebøker har begynt.

Jeg valgte de bøkene som minnet meg om å sitte mykt i det smårutete skjørtefanget til mamma når hun leste høyt.

Størst gjensynsglede fikk jeg av boka "Da snøen kom".

Ikke fordi historien er så fantastisk, men fordi bildene er det. Bare se her.

Boka, eller egentlig er det et hefte, er fra 1973 og handler om en liten brun gutt som koser seg med det første snøfallet. Ezra Jack Keats laget nydelige illustrasjoner og har fått flere priser for sine barnebøker.

Nå er den bare å oppdrive i gamle esker eller på antikvariat tror jeg.

"Jo visst kan Lotta sykle" var også deilig å se igjen. Bildet av den rosa tøygrisen hennes spent fast på den røde sykkelen og det trassige blikket til Lotta lå nøyaktig kopiert i hodet oppdaget jeg.

Det gjorde følelsen da hun mister armbåndet med grønne og røde steiner som hun fikk av snille fru Berg også...

Opp fra esken dukket også "Hvem skal trøste knøttet?".

Tove Jansons univers er jo udødelig. Lille knøttet som er så engstelig og alene. Det er mørkt og frodig på samme tid.

Overaskende fornøyd ble jeg over å finne litt dølle "Bobo på landet". Denne boka med fotografier av en liten lyslugget gutt som opplever griser, hester og høner på det danske bondelandet ble aldri noen klassiker.

Det viser bare at barnegleder har sin egen logikk.

Det samme gjelder nok "Nysgjerrige Nils", trodde jeg. Apen hjelper blant annet avisbudet med å sykle rundt og dele ut aviser fra en knallgul veske. Et raskt søk viste at jeg ikke følger med.

Dette er faktisk en klassiker som lever i beste velgående. Til og med som dataspill.

Nå står bøkene oppmarsjert i bokhylla til Småttisen. "Da snøen kom" har allerede fått seg enda en flenge. Og Bobo viser seg å være en hit også for henne.

3.7.06

- Sex på foretningsreise? Du store alpakka!

Noen reaksjoner er pussigere enn andre. Snart får du en av dem.

Oppjagede etter at foretningsavtalen ble halt i land går mennene med hvit skjorte og slips inn på bordellet i utlandet. Der venter selskap og sterk drikke.

Menn i IT-bransjen drar på bordell som en "bonding-strategi" på foretningsreise viser en ny undersøkelse gjort av Sosioraster.

Trening i taushet. - Når du begynner høyt oppe i næringslivet, må du lære deg å holde på hemmeligheter. Å ha vært på horehus sammen, er god trening, sier kommunikasjonsrådgiver Karl Fredrik Tangen til Dagens Næringsliv på lørdag.

Kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men provoserende nok, tenker jeg.

- Du store alpakka!, sier Per Morten Hoff i papirutgaven av DN. Han er leder for IKT Norge og han er sjokkert over undersøkelsen og vil ta opp saken internt.

65 prosent av de spurte i undersøkelsen mener det er forståelig at noen kjøper sex.

Du store alpakka.


Bildet er fra serien Bordello, tatt av den australske fotografen Vee Speers.

1.7.06

Smittsom glede

Blikket mitt vandrer langs veggene i byen. Jeg begynte med det for en del år siden, og når det belønnes med små gaver baller det bare på seg.

Det er et sammensurium av skitne bygårder der rødfargen som er blitt blass av støv og eksos brytes opp av raske signaturer med svart sprittusj, graffiti med hvite boble-bokstaver eller sjablongbilder.

At noen fargelegger byen og eier den gir meg stor glede. Og når den gleden smitter blir jeg glad.

Og gleden smitter, den gjør faktisk det.

Jeg liker å ta bilder av det jeg ser og jeg liker å snakke om det.

Jeg forteller om det til moren min, jeg diskuterer det med min E og med venner og kollegaer.

Plutselig får jeg beskjeder om at moren min henger ut over broer for å få dokumentert graffiti i Grenlandsområdet. Og venner forteller stadig om sjablongbilder eller annen street-art de har lagt merke til på sin vei.

Og noen, som M da hun var i Bergen i mai, tar bilder og sender meg dem på mail.

Her kommer et lite utvalg av bilder tatt av mine street-art-venner som også ser på malingen på byens vegger med nye øyne.

Vær så god.


Dolk er en av de mest profilerte (?!) norske street-artistene jeg vet om, og han er ganske aktiv i Bergen. M tok bildene i mai i år.

Her er også en billedserie fra Oslo fra i fjor hos streetart.no.

Denne sjablongen er hentet fra et kjent fotografi fra Vietnam-krigen. Historien til bildet og originalbildet finner du hos Confuse a cat Ltd. Der ser du også et godt eksempel på hvordan street-art-bildene forandrer seg utfra tid eller sted.

Under her er bildet min mor jobbet hardt for å få tatt i Grenland.

Uttrykket fra graffitiverdenen syntes hun at hun fant igjen i havgapet i Nevlunghavn.