Navn:
Sted: Oslo, Norway

Jeg skriver om det jeg tenker på, lurer på, liker og ikke liker. Det går en del i kultur på forskjellig vis.

19.5.06

Unnskyld, unnskyld, unnskyld...

Jeg kan like godt si det med en gang. Det kommer uansett til å presse seg på utover dagen.

Saken er at jeg er typen som får lyst til å si unnskyld for alt. For å rette opp liksom, det er så ubehagelig med dårlig stemning og at ikke alle liker meg...

En gang løp jeg etter bussen. Buss-sjåføren virket kjempegrei, for han stoppet det store grønne droget og slapp meg på. Men i det jeg løftet blikket fra trappetrinnet og så inn i det grå og rynkete trynet hans bet han hodet av meg:

- Du kunne vel ventet på neste buss! Det går masse busser her!

Jeg gjorde noe veldig utypisk; Jeg svarte like surt (!) at hvis det var så stort problem for han å stoppe så kunne han bare ha driti i det!

Men jeg ga meg ikke med det.

Problemet er at det voksende behovet i meg for å si unnskyld ikke alltid samsvarer med om jeg var den teiteste i situasjonen.

Fordelen er opplagt. Det er ganske greit å si unnskyld når jeg innser at jeg er ute og kjøre.

Men hva skal man gjøre med eddiksure bussjåfører, skråsikre og bøllete kollegaer eller urimelige sjefer?

Ideen til fr.martinsen om å tagge med kunstgjødsel tar for lang tid, lebestift på speilet eller svart sprittusj på bussen er jo alltids noe, men jeg føler jeg trenger flere alternativer.

Jeg kan ikke fortsette som i historien om bussjåføren, der jeg banet meg vei fram i bussen etter å ha summet meg og sa: Unnskyld Hr. bussjåfør. Det var ikke meningen å være så sur. Jeg pleier ikke å være så sur.

Det pleier ikke jeg heller, svarte han.

7 Comments:

Anonymous Iversen said...

I lengda er det nok fryktelig mye å tjene på å være en unnskylder.

8:48 a.m.  
Blogger Rambukk said...

En smule ydmykhet er en god (buss-)døråpner, ja

1:37 p.m.  
Blogger fr.martinsen said...

Fordelen vet du med kunstgjødsel er at hvis du tagger utenfor jobben din så kan du gå og glede deg lenge mens det vokser, det er en hevn som er søt i ukesvis, og så ender det med at sjefen din ikke klarer å lese at det står DUST i gresset.

Eller hvis du skriver DUST med lebestift på jentedo så er det bare du som vet hvem dusten er.

Men du kan jo skrive mer eksplisitte ting selvsagt.

7:34 p.m.  
Blogger Sometimes said...

iversen og rambukk: Det er klart at man unngår mye konflikt med å glatte over. Men er det riktig å la bryskingene få ture fram? De kommer jo langt da med sur og tøff tone.

fr.martinsen: Det hadde jeg ikke tenkt på at det så klart varer lenge med gress. Om sjefen ikke klarer å lese eller ikke skjønner at DUST-tagen er til sjefen sjøl gjør kanskje ikke det så mye. Dette funker vel uansett mest som egenterapi...? Har du forsøkt å få ut gruff med lebestift?

8:39 p.m.  
Anonymous Iversen said...

Njaei, det er et poeng. På den annen side; den bryske vil sjelden gå gjennom livet uten å møte sin overmann/kvinne.

Dessuten går det an å velge sine slag. :)

5:26 a.m.  
Blogger fr.martinsen said...

Nei jeg har ikke faktisk prøvd speil-lebestift, det betyr ikke at jeg ikke kan komme til å gjøre det en gang.

Men tanken på det har motet meg opp mange ganger.

10:55 p.m.  
Anonymous Bjork said...

"Tell til ti, jenta mi," pleide faren min å si. Det er sikkert et godt råd. Det er bare det at jeg aldri husker på det når det koker i topplokket..

9:46 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home